FRED OG SAMARBEID I ARKTIS
2. augusti 2026
Nordisk Fredsallianse
Nordisk Fredsallianse. Årsmøte på Hardangerakademiet 2. august 2026
Uttalelse om Arktis
Photo: Mirja-Riitta Sjöholm
Store endringer i det arktiske klima har ført til en sterkt økende politisk og økonomisk interesse for Arktis. Isen smelter og gir grunnlag for transport og ferdsel i Nordøstpassasjen, adgang til boring etter olje og gass lengre nord og jakt på mineraler og andre naturressurser på havets bunn. Samtidig er den geopolitiske situasjonen i Arktis blitt dramatisk forverret. Etter Russlands invasjon i Ukraina i 2022 har Sverige og Finland blitt medlemmer av NATO. Bilaterale avtaler mellom USA og nordiske land har ledet til 47 USA-baser, eller «omforente områder», nært den russiske grensen og også i relativ nærhet til Russlands atom-ubåt-baser på Kola-halvøya.
En langvarig konfrontasjon har vokst frem mellom Vesten og Russland på flere områder, hvilket dessverre har ledet til at våre nordiske land har reagert med en enorm militær opprustning. Situasjonen er truende og farlig.
Istedenfor militær opprustning, henstiller Nordisk Fredsallianse til alle parter om å umiddelbart forsøke å redusere den militære spenningen, styrke inngåtte avtaler om ikke-militært samarbeid blant annet i Arktisk Råd og i OSSE, og derigjennom bidra til å gjenskape Arktis som lavspenningsregion og foregangsområde for felles sikkerhet (jfr. Palme-kommisjonens arbeid og Helsingfors erklæring av 1975).
Vi oppfordrer de nordiske regjeringene til å dempe avskrekkings-taktikken og introdusere sikkerhetspolitisk “beroligelse”. Nordiske regjeringer kan og bør, på eget initiativ, gjennomføre en rekke tiltak som bidrar til avspenning. For å hindre en tredje verdenskrig og for vår felles fremtids skyld, må vi utarbeide en felles freds- og sikkerhetsstrategi for Norden og Europa. Vår geografi ligger fast, geopolitikken må endres.
Arktisk Råd
Ottawa erklæringen av 1996 om samarbeid i Arktis danner grunnlag for etableringen av Arktisk råd. Dermed er Arktisk Råd på samme måte som Organisasjonen for Samarbeid og Sikkerhet i Europa (OSSE) blant de få samarbeidsinitiativene fra forrige lavspenningsperiode i internasjonal politikk som ennå fungerer, om enn redusert, og som nå står overfor formidable oppgaver.
Arktisk Råd består av Danmark,Färöara, Grönland, Finland, Island, Norge, Sverige, Russland, Canada og USA. Seks internasjonale urfolksorganisasjoner har status som permanente deltakere i Rådet, og 38 ikke-arktiske stater (deriblant Kina) og organisasjoner har observatørstatus.
Mandatet til Arktisk Råd sier spesifikt at Rådet skal utelate ”geopolitiske og militære spørsmål”. Men etter Russlands invasjon i Ukraina i februar 2022, har møter på diplomatisk nivå mellom landene i Arktisk Råd blitt satt på pause. Imidlertid klarte det norske formannskapet i Rådet fra 2023 til 2025 å reetablere samarbeidet på faglig nivå mellom medlemslandene inkludert Russland. Avtalen om styrking av vitenskapelig samarbeid i Arktis av 2017 har dermed blitt videreført rundt viktig samarbeid særlig om miljø, klima og bærekraftig utvikling. Det at russiske fagfolk kom med igjen i de faglige arbeidsgruppene i 2024 har skapt en åpning for regional dialog på ‘myke’ sikkerhetsspørsmål. Det gjør at det igjen, om en i begrenset omfang, er mulig med et visst samarbeid der det er felles interesser, inkludert i forebygging, beredskap for og respons på miljømessige ulykker og katastrofer. Dette kan bane veien for dialog mellom landene også når det gjelder «harde» sikkerhetsspørsmål f.eks. innenfor rammen av OSSE.
Nordisk Fredsallianse henstiller til det dansk-grønlandske formannskapet (2025-27) i Arktisk Råd om å styrke det ikke-militære samarbeidet mellom samtlige medlemsland og på nytt å kalle inn til møter på diplomatisk toppnivå.
Grønland
Nordisk Fredsallianse tar skarp avstand fra presidenten i USA sitt krav om å «ta over Grønland». Grønlands framtid skal avgjøres av det grønlandske folk uten militært eller annet press utenfra. Vi henstiller både til Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd om å ta klart avstand fra president Trumps imperialistiske ambisjoner og presisere de nordiske land og folks solidaritet med den grønlandske befolkning.
